Høstsamling på snø, Syningen 1-3 desember 2006

Tekst og foto: Anne-Katrine Kroken

Søndag kveld kjører vi inn på et snøfattig tun; gresset er grønt, veiene sleipe og glatte av gjørme, regnet høljer ned, det er 5 plussgrader, MEN i bilen sitter vi smilende, og 10 fornøyde hunder hopper gladelig inn i isete og våte gårder.

Så hva bringer fram denne salige lykke i så begredelige omgivelser? Jo, opplevelsene fra årets høstsamling på snø er friskt i minne:

 

45 påmeldte, 4 som meldte avbud det skulle bli 41 spente sjeler til årets samling. Lite snø og masse varmt fuktig vær preget hodene til nevrotiske hundekjørere;

 

ER DET SNØ?

VIRKELIG?

HELT SIKKER?

DE` ÆKKE BARE IS ALTSÅ?

SIKKER?

ER VEIENE STRØDD?

DE`ÆKKE BARE IS ALTSÅ? KØDDERUMEMÆI?

 

Tore Hunskår, med sin stoiske ro som smittet over på oss gjennom stadige førerapporter som meldte sledeføre og SNØ NOK. Rita ”vertskap” kunne fortelle: JA det er strødd på veiene, dere kommer nok opp.

Og vi kom opp, og det gjorde de andre 39 også, sett bort fra et par biler i grøfta… Det var snø nok og det var måneskinn og noe som kunne kjennes ut som minusgrader. Noen kom inn fra sledetur, andre reiste ut. Noen hadde allerede rukket å rote seg bort og bli funnet igjen. Vi lo litt av det og himlet med øynene, helt til vi rotet oss bort selv…

Å våkne lørdag morgen til hvitt landskap og blå himmel fikk fart i trøtte kropper. Etter sosial og hyggelig frokost bar det av gårde opp i fjellene. Noen kjørte 5km, noen 15km, noen 30km og noen lengre enn langt. Myrhull var det nok av og høyfjellet tok pusten fra oss. Kameraet gikk varmt Vi skulle kjøre 3 mil, men det ble 4, årsaken til det snakker vi ikke om….hundene koste seg de, og hvem bryr seg med kart?

 

  

 

 

Mens slitne og fornøyde hunder koste seg ute, gjorde menneskene det samme inne. En stor kjøkkengruppe laget god middag til utsultede sjeler. Hans Christian holdt foredrag om hundekjøring fra A-Å for en lydhør forsamling. Spørsmål, diskusjoner, småprat og storprat preget resten av kvelden og natten...

 

  

 

Det tok litt tid å få fart i kroppen søndag morgen, men vi kom oss opp og spiste igjen hyggelig og sosial frokost. Det bar igjen ut på tur over myrhull og bekker og opp i fjellet, som nå var innhyllet i tåke og snøen lavet ned. Mange fikk trent passering da Ulf tok lørdagens anmodning på alvor og dro ut med spannet i ”gal” kjøreretning og møtte ikke mindre enn syv spann mot, det er god trening det!

 

Foruten Tore og Elin var vi siste bil ned fra Syningen, mette og fornøyde av tur, god mat og drikke, fabelaktige panoramaer og sosial omgang med andre Siberian-entusiaster.

En stor takk til Tore hvis innsats vi er avhengig av for å kunne arrangere samling på Syningen. Og takk til fjellet som har gjort det enklere nå å holde ut mildværet her i skogene på Næroset.

 

 

 

 

 

 

<< Back to Stories                   Copyright Anne-Katrine Kroken                                            Artikkelen sto på trykk i Huskybladet  nr.1 2007